Nga & Bjørns legendary trip

Det var dette vi alle følte når vi våknet i går morges. Jeg er i San Cristobal de Las Casas i Chiapas sør i mexico. San cristobal er en gammel koloniby som ligger i høyden. Etter den stekende varmen i Palenque, ble jeg selvfølgelig syk første dagen min her, heldigvis bare en mild forkjølelse. Jeg er på et veldig ålreit hostell og jeg har truffet mange kjempe hyggelige folk. En brasiliansk homo, en søt kostymedesigner fra London og en pen amerikansk nyutdannet antropolog. Dagen har gått med til å sladre på kafe og drikke på kvelden.

Torsdag kveld gikk spesielt hardt for seg, vi ble en gjeng på 10 stykker som dro på bar, kombinasjonen live musikk, hyggelige folk og 2for1 tequilla er skummel! Vi holdt på til 5 om morran og et ukjent antall tequillas gjorde oss ganske ustødige når vi endelig fikk lurt oss tilbake på hostellet.

Neste morgen var det visstnok ikke mange som hadde stilt til frokost, selv sov jeg til 1... men morro skal man ha det! Nå venter jeg på nattbussen til Pueto Escondido. En by med strand og varme! I san cristobal er det bare kaldt og regn....

Mens jeg var i Flores moette jeg Bill, en gammal Jamaicaner som hadde bosatt seg i Flores for aa drive en bar. Vi pratet litt og han fortalte meg at butikken gikk kjempe darlig om dagen. Det var fordi regjeringen i Guatemala hadde satt unntaktstilstand i regionen pa grunn av at den meksikanske mafiaen hadde vart og drept 27 stykker paa en gaard ikke langt derfra (var blant annet en motorsag med i bildet, dette skjedde foressten mens jeg aa Nga var i byen forste gangen...) Derfor bestemte regjeringen seg for at det var farlig i omraadet og raadet folk til aa ikke dra dit, noe som gjorde de som lever av turister ganske forbanna. Som Bill sa "Do you think the fucking Mexican Mob is hanging around here now? They are fuckin way back in fucking Mexico! There´s no fucking reason they would still fucking be in this fucking town anymore!" (ja han var ganske sur...)

Jeg tok en colectivo fra Flores TIDLIG (5 AM) og ble kjort paa en dirt road i flere timer for vi kom fram til en liten grense stasjon, her fikk vi stempel og et lite stykke videre ble vi slept av langs en elv... Ikke no fancy greier, var bare en del baater som laa aa ventet i gjorma. Hoppet ombord og begynte en god strekning oppover en brun elv med Mexcio paa en side og Guatemala paa den andre! Ikke akkurat no spektakulart aa se... Vi kom frem til en litt mer utviklet grenseby i Mexico, men ikke akkurat naa rope hurra for, heldigvis gikk det veldig lett aa faa stempel og komme oss videre inn i Mexico mot Palenque. Det var enda et par timer paa humpette veier for vi kom fram til byen. Nar jeg endelig hadde kommet fram gikk jeg bort til det eneste hostellet i byen, men her var det selvfolgelig fult! Alternativt var aa dra et stykke utenfor byen, men jeg bestemte meg heller for aa spandere paa meg en natt pa luksus hotell! Og det var det verdt, var deilig og ligge naken paa senga og gomle godis og drikke cervezas!

Neste dag fikk jeg plass pa hostellet, sa jeg la fra meg sekken tidlig om morgen og tok en colevtivo ut til Palenque ruinene. Palenque var en noksaa stor Maya by fra den klassiske perioden, her var det flotte ruiner, en godt vedlikeholdt park og et fint museum. Ruinene var veldig spennende og jeg fikk et virkelig godt inntrykk av hvordan maya indianerne bodde og hadde det. Utrolig flott og virkelig aa anbefale for alle som befinner seg i Chiapas regionen i Mexcio!

Neste dag ble jeg invitert med paa en Tematzicali (stor sannsynlighet for stavefeil..) det er et gammelt Maya renselses rituale, man sitter inne i et lite telt som har en liten grop i midten som fylles med lava stein. En shaman (les: Maya hellig kar som har kontakt med den andelige verden) synger og ber mens han kaster vann og en del andre finurlige greier paa disse steinene. Saa det er som en slags super varm badstu, bare at du i tillegg blir en smule fjern av noe av det greiene han slenger paa, en av tinga var sopp vet jeg...... Var litt av en opplevelse og jeg folte meg helt klar fresh naar jeg endelig slapp ut av denne badstu hula!

I gaar morges hoppet jeg paa en buss til San Cristobal de Las Casas, og jeg gjorde den kjempe feilen og velge en buss med AirCon, da de syntes det er veldig stas og kjore den saa kald som over hodet mulig, saa jeg og to engelske jenter satt aa hutret hele turen som var en del timer... Naar vi endelig kom fram ble det ikke noe bedre, her er det nemlig skikkelig hoest kaldt, byen ligger noen meter over havet, men at det skulle bli saa kaldt hadde jeg ikke trodd, saa jeg har finni fram bukse, genser og superundertoy fra bunn av sekken og er klar for aa utforske! Vis ikke jeg blir syk foerst da... :/

Okei, før noen får helt angst, jeg møtte verken pirater eller orkaner på seil tur, men det var spennende lell. Lørdag formiddag sto jeg klar på kaia og ventet på å bli hentet av seilbåten jeg skulle seile med på det karibiske hav. Jeg blir plukket opp og kjørt i en liten jolle ut til Las Sirenas, en 46 fot katamaran. Det første jeg møter er Stig og Hilde, to unge voksne fra Trondheim som også skulle på seil tur. Det var ikke noen andré gjester på båten, bortsett fra eieren John, en skikkelig sjøulk, som tok med seg kona og de to småbarna dems på sommer ferie. Ellers var det captain Raul, og to dekksgutter med. Vi satte seil og bebgynte ferden ned Rio Dulce (selve elven) ut mot havet. Når kvelden nærmet seg ankret vi opp, fortsatt ikke kommet til havet, og fikk servert middag ombord. Maten var super! Stuerten/dekksgutt var en fabelaktig kokk, og det var veldig imponerende. John, båtens eier, var en gammel amerikansk seiler og hadde vært med på litt av hvert på sjøen. Han fortalte historier som bare en sjømann kan. Om pirater, dopsmuglere, skyte drama, damer, alkohol og alt der i mellom! Historiene kom med gjevne mellomrom hele turen og det var litt av noen eventyr!

Vi ble vekt tidlig neste morgen, frokost var klokken 7 og vi satte seil med en gang. Ut elven var et flott syn, og etter et par timer kom vi til Livingston, en havneby med mye kreolsk innflytelse. (Kreoler er afrikanske slaver blanda med europere, de folka som holder til i Belize og de karibiske øyene.) Vi ruslet rundt en liten time mens kapteinen ordnet med pass og papirer. Her møtte vi Paul, en gammel mann som hadde litt av hvert og fortelle oss, også det at han var en berømt musiker og Stig kjøpte en av CDene hans. Tilbake på båten satte vi ut på det åpne hav, mot et "barrier reef" som går langs kysten av sentral amerika. Men vi skulle krysse en godt stykke åpen sjø, og vi er midt i orkan sesongen. Det var godt med sjø, bølger på 1-2 meter tenker jeg og nokså stiv vind. Vi holdt oss fast og satte sjøbein! Det gikk veldig bra, etter noen timer var vi fremme, slitne og veldig klare for å hoppe i det krystallklare vannet! Vi fikk snorkel og svømte rundt på revet lenge! Det var kjempe flott og vi koste oss. Kvelden kom og vi fikk igjen servert fabelaktig mat!

De neste dagene ble brukt på å seile mellom små øyer langs revet, vi snorklett, solte oss, leste bøker, fikk servert røverhistorier, vin og masse god mat, blant annet så mye hummer vi kunne trykke i oss! Jeg har vel brukt opp en flaske med solkrem, men er blitt ordentlig flott å brun. :D siste natta sov vi i bukta i Rio Dulce (byen). Hjemturen over havet gikk mye bedre da vi hadde god medvind. Vi fikk selskap av delfiner en liten stund og. Vi ble satt i land i dag morges og jeg hoppa på første buss til Flores, den første byen jeg var i guatemala. Herfra skal jeg til mexico og sakte men sikkert jobbe meg mot Mexico City og fly hjem.

Dette var noen helt fantastiske dager! Et eventyr uten sammenligning. og det var også veldig hyggelige folk å gjøre det sammen med! :D

Etter lago atitlan bestemte jeg meg for å krysse landet, komme meg til den karibiske kysten og prøve å komme meg om bord på en båt så jeg kunne seile i det karibiske hav. Jeg kom meg fra santa cruz tilbake til Pana, der fant jeg et bra hostell, eieren var en gammel traveller selv og snakka blant annet litt norsk.. Han var veldig hjelpsom og sammen fant vi et selskap i Rio Dulce som arrangerte seil turer. 7 dager på en 46 fot katamaran! Det er digg det... :D tidlig neste morgen satt jeg på bussen til Rio Dulce, hele dagen gikk med til å komme meg dit. Når jeg endelig kom fram ble jeg mildt sagt skuffa, byen er et lite høl! Skittent og ekkel, og skulle jeg bli i 4 dager før båten min seiler? Skjønte fort at det ikke kom til å skje, så jeg tok fram guide boka, lonely planet eller bibelen om du vil, og fant ut at det skulle være et ålreit hotell ikke langt derfra. Jeg fikk tak i Gary, den australske eieren, og en time senere henta han meg og tok med "hjem" for de neste dagene! Hotellet hans er bygd på stylter i en myr, det er et av de roligste, mest avslappende og morsomme stedet jeg har vært. Ikke no trafikk lyder, bare fuglekvitter og chill bakgrunnsmusikk. Og kona, Grasiella's, mat er super! Her er det late dager i hengekøye med kald øl og en god bok... :D folk kommer inn å ut, så det er alltid noen å slå av en prat med også.

Ene dagen ble vi en liten gjeng som ble sendt på eventyr av Gary. Han kjørte oss inn til byen og satte oss på en buss inn i jungelen. Her måtte vi gå et lite stykke langs en elv, før vi kom til en foss midt i jungelen. Det.spesielle med denne fossen et at det er VARMT vulkansk kilde vann dom renner ned i den kalde elven, den eneste i verden! Ganske kult å svømme rundt der, og vannet skal vist være bra for deg også... etter det tok vi en ny buss et lite stykke til en ny elv. Her ble vi padla av en lokal gutt opp en spektakulær kløft! Fjellet var rett opp på begge sider og trærne hang over oss... mind blowing! Når kom tilbake tok en buss tilbake til byen og Gary kom å henta oss, det beste med hele dagen, den kosta oss under 50 kroner! :D

I morgen setter jeg seil, så i går å i dag har jeg bare slappa av, solt meg og samlet krefter. Har padlet et par turer med kajakk, en tur var til en gammel festning fra 1600-tallet, som har vært både holdt av spanjoler og pirater om hverandre. Et morsomt sted... nå skal jeg ta meg en svømme tur før jeg skal kose meg med enda en kald øl...

Onsdag morgen ble jeg etterlatt til meg selv. Nga Hadde bestemt seg for aa dra hjem. Veldig synd, men saan ble det bare. Kommer til aa savne henne kjempe masse, turen bli lissom ikke helt det samme uten... Men men, jeg skal vel klare meg, har a vaert paa tur paa egenehaand foer!

Det foerste jeg gjorde etter aa sende Nga avgaarde med bussen var aa komme meg ut til en bitteliten landsby et lite stykke unna Pana med baat. Et fortreffelig sted. Lite, uten saa mye turister og et super bra hotell! Jeg bodde paa et koselig dorm, med utsikt over innsjoen. Her ble jeg med Andy paa dykketurer i innsjoen, som egentlig er et stort vulkan krater! Vi kunne stikke fingrene i VARM vulkansk gjoerme, lete etter maya skatter og ruiner, (jeg fikk vite at i fjor var det en dykker som hadde funnet en hel landsby paa 30 meters dyp, men det hele var litt hysj hysj enda, fordi de krangler om hvem som har rettighetene til det) og ellers kikke paa vulkanstein formasjoner og smaa fisk. Veldig spennende. Noe av det beste med hotellet var middagen, den ble servert "family-style" det vil si alle spiste sammen! Noe som var kjempe koselig og gjorde det veldig lett aa bli kjent med folk!

Etter et par dager i Santa Cruz bestemte jeg meg for aa komme meg videre, selvom jeg lett kunne blitt der i ukesvis... Jeg ville dra til karibiske kysten igjen, faa litt sol paa kroppen og dykke mer. Tilbake i Pana bokket jeg en buss billet til Rio Dulce, en slags innlands havneby hvor alle yachtene ligger naar det er daarlig vaer. Jeg har funnet meg en 46 fot katamaran jeg skal seile med i 7 dager! Saa naa sitter jeg i Rio Dulce og skal kjede meg fram avreise 18. Det er bare pensjonerte amerikanere her! Kommer til aa bli hardt og vente, men er vel verdt det i lengden...

Unasett har jeg det veldig bra. orker ikke skrive saa mye siden jeg maa skrive paa spansk tastatur, som er overaskende forskjellig fra norsk....